En annen felles dagbok fra samme tur finnes her  =>     

Min egen blog:

06.06.2005

13:15

Og da var bagasjen endelig dukket opp på Værnes og leveres på døra i kveld. Sparte meg mye tung bæring på denne måten... :-)

05.06.2005

14:07

Da er jeg endelig tilbake i Trondheim etter en natt i Oslo. Kom til Gardermoen så seint i går kveld at det ikke gikk flere fly til Trondheim. Og alt er bare bra. Det eneste er bare at all bagasje (to kolli og ca 50 kg) er borte... Men det er en liten detalj. Den dukker vel opp hjemme på døra om et par dager. Det ble antydet at det ble noe tull under mellomlandingen i Vancouver - Canada. Slikt skjer og fører ikke til noe problem så lenge man forbereder seg på at det er nettopp borte den vil bli...   :-) 

02.06.2005

19:41

Hei igjen folkens! Da er jeg endelig nede i sivilisasjonen igjen etter en av de råeste, flotteste og meste slitsomme(?) turene jeg har vært med på, og hvor vi har prøvd det meste (detaljer om mye av det vi har opplevd skal jeg komme tilbake til)!! Kom ned til Talkeetna i går kveld etter å ha brukt to dager på å "rydde fjellet" etter oss (en skikklig tøff tur ut med mye last i sekkene og pulkene). Det var selvfølgelig litt bittert at vi manglet de siste metrene på toppen, men livet, helsa, fingrene og tærne går foran det meste selv om jeg har følt meg veldig sterk hele veien. Det har vært tilfeller av det motsatte mens vi har vært der oppe. Med det været vi hadde på det sist toppstøtet måtte vi bare snu for ikke å ta noen høyere risiko enn vi allerede gjorde. Men likevel har det vært en fantastisk tur, selv om det har vært tøft - både fysisk og på andre måter. Det kan f.eks være slitsomt å ligge 4 dager i en forblåst highcamp med 3 i hvert telt og ønske over alt på jord at været skal snu slik at vi kan forsøke oss på toppen. Mindre spennende var det ikke da vi kom ned til basecamp og måtte vente på å bli flydd ut av fjellet. De som var der allerede hadde ligget og ventet i to dager fordi det ikke var flyvær inn til breen. De som var først i køen hadde til og med tatt av fra bakken og hadde hamburgeren og halvliteren hånda da de måtte lande igjen og sette opp teltet for enda en natt... Utsiktene de videre dagene var heller ikke de beste med tanke på været, så vi begynte å se for oss ombooking av flybilletter og annet styr med forsikringer osv.... Men det gikk bra, og vi kom oss ut i går kveld. Og flyturen ut er noe av det flotteste jeg har vært med på!! Satt med tårer i øynene der vi fløy bokstavelig talt gjennom det det store fjellmassivet med de store breene og de høye toppene i et fireseters fly. Helt rått!!!!! Og jeg tenkte på hvor privilegert jeg er som er i stand til å gjøre en slik tur. Toppen av lykke!! 

Og hvor flott det var å se grønt igjen da vi kom ned!!!!! Det er også andre ting man setter pris på som man ikke tenker på i hverdagen. Å kunne snu seg om natten uten å slå armen bort i primusen, sitte ved et bord og spise, gå på Porsgrunn Porselen innendørs i stedet for å ta med seg dobøtta ut i -30 grader og kuling osv... Og nok mat... Jeg har drømt om mat der oppe hele tiden. Som mange har sagt så er jeg egentlig for tynn for dette. Forbrenner utrolig med energi, og jeg har ikke noe fett å tære på. Et problem. Men når det gjelder høyden så er jeg sterkere enn de fleste. Akklimatiserer utrolig fort som vanlig. Så slik sett så har det gått veldig fint. 

Ellers skal jeg komme tilbake med noen tanker omkring turen når jeg er tilbake i Norge igjen til helga. Reiser til Anchorage i dag torsdag (ligger 10 timer bak Norge) og fra Anchorage på fredag via Vancouver og London. Nå lengter jeg hjem, men ser ikke bort i fra at jeg kanskje kommer tilbake hit en gang...(?) 

- Trond 

30.05.2005

23:06

Tilbake i High Camp etter siste toppforsøk må vi bare melde at fornuften har seiret. Vi melder pass for værgudene. Siste sjanse til å nå toppen er brukt, dessverre måtte vi i dag snu noen hundre meter under toppen. Skikkelig kaldt vær (-26 grader C) kombinert med altfor sterk vind gjorde at det ikke var tilrådelig å fortsette oppover mot det som skulle være høydepunktet på turen. Men, men, slik er dette gamet, vi rår ikke med forholdene. Litt irriterende å ha slik uflaks, værmeldingen for morgendagen ser lovende ut, men det hjelper dessverre ikke oss. De dagene vi har vært oppe i High Camp har forholdene vært slik at det har vært nærmest umulig å gjøre noe toppforsøk, i stedet har det blitt mye innendørs teltliv. En del av dem som har forsøkt seg på toppen har fått betale med frostskader, men alle i laget vårt har greid seg uten slikt. Nå rydder vi opp i leiren vår her og tar oss ned til Rescue Camp i løpet av dagen. I morgen blir det så en tøff dag. Vi tar med oss alt utstyret, noe av det må graves opp på veien nedover, og målet blir å komme seg tilbake til Base Camp. Derfra blir det så en velfortjent flytur tilbake til sivilisasjonen, etter planen den 1. juni. Til alle som nå tenker at dette har vært en bortkastet tur kan jeg bare si at det til nå har vært en fantastisk opplevelse. Utrolig lærerikt og i bakhodet finnes masse minner om en strålende natur.

25.05.2005

23:12

Rescue Camp, Denali, onsdag ca. kl. 12.00 lokal tid. Siden siste rapport har vi gjort alt klart for å starte forsøket med å nå toppen. Søndag bar vi utstyr opp Head Wall, laget et depot og gikk ned for å sove og samle krefter. Mandag var det en nødvendig hviledag/akklimatiseringsdag. I går , tirsdag, ble det så en lang dag med bæring av klær, utstyr og mat opp til ”High Camp”( 5300 m), den siste campen som skal være utgangspunktet for toppstøtet. Etter 10 timer var vi nede i hovedcampen igjen, slitne, men veldig godt fornøyd med vel utført arbeid. Dagen i dag er siste hviledag før det virkelige alvoret starter. Og hvilken dag!!!! Været er fenomenalt, varmt og godt, og den utsikten vi har rundt og under oss kan ikke beskrives. Vi føler at hele Denali-massivet kan betraktes fra vårt utsiktsted. Det blir tatt en masse bilder, men det er ikke mulig å få festet dette på noe fotografi. Uansett om vi når toppen eller ikke, dette er et minne for livet. Selv er jeg i kjempeform. Har akklimatisert veldig fint, og for egen del kan vi legge i vei mot toppen når som helst. I morgen blir det flytting opp i High Camp. Det blir spennende om været vil holde seg fint framover. Tradisjonelt kan det bli hustrige og kalde forhold når vi kommer opp i High Camp, men vi får krysse fingrene for at det skal bli brukbart. Det gjør sikkert også alle de andre som nå er i ferd med å etablere depoter og camper oppover i fjellet. Vi er nemlig ikke alene i forsøket om å nå toppen. Første aktuelle dag for toppstøtet blir på fredag, men blir været for dårlig har vi fortsatt noen dager i reserve. Vi går spennende dager i møte.

22.05.2005

20:11

Søndag morgen i Rescue Camp på 4300 m. Vi begynner å få en anelse av at vi nærmer oss kaldere ”klima”. I dag er det ganske bra vær fra morgenen av, mens kvikksølvet har begynt å krype en del nedover om nettene. Likevel uproblematisk foreløpig. Litt slitne er vel de fleste av oss, men selv synes jeg at det fortsatt går rimelig bra med meg. Fredag hadde vi en tung dag med flytting av utstyr oppover i fjellet. Nydelig påskevær gjorde imidlertid sitt til at alt gikk greit. I går var det noe mer ruskete på værsiden, og vi brukte tiden til å hente utstyr i depotet som vi tidligere hadde etablert nede ved Windy Corner. Det var kun 1 times marsj, så alle fikk god anledning til å restituere seg. I natt var det snøvær og vinden reiv og sleit i teltdukene. Vi var godt beskyttet, nedgravd og bak godt oppbygde snøskjermer. Nå venter en spennende tur oppover Head Wall med utstyr og mat. Vi ser denne ”veggen” godt fra campen, og den virker veldig bratt og veldig lang ! Hvor langt oppover vi kommer er usikkert, men det betyr uansett at vi står foran en tøff dag. Det blir helt sikkert deilig å komme ned i kveld etter forhåpentligvis vel utført oppdrag. Da har vi fortjent den planlagte hviledagen i morgen.

19.05.2005

09:26

Telefonproblemer gjør at det blir litt langt mellom rapportene. Kan imidlertid fortelle at mandagen var en av de tøffe dagene. Beinhard jobbing opp til campen på Motorcycle Hill, men heldigvis i strålende vær. Etter hvert ble det så tungt at vi alle måtte legge igjen en av våre pulker, for så å gå ned for å hente dem opp senere. Tirsdag 17. mai var det som seg hør og bør hviledag med feiring av nasjonaldagen. !7. mai-tog og standsmessig kake hørte selvfølgelig med i en sådan stund. Litt overskyet, men brukbart vær også på ”den store dagen”. I dag onsdag har vi hatt en kjempedag. Vi har fraktet utstyr videre opp i fjellet og turen forbi Windy Corner og ned igjen gikk greit. Det har vært rikelig anledning til å beundre det fantastiske landskapet vi har rundt oss. Utrolig flott. Selv blir jeg også i bedre og bedre form. Takler høyden riktig bra og har det på alle måter fint. Om natta har det vært minus 20 grader, men om dagen er det atskillig varmere enn en vindstille, skyfri, seinpåskedag på Dovrefjell. I morgen er det litt usikkert hva som blir oppgaven. Rescue Camp på 4300 meter kan bli målet, men muligheten for en ekstra hviledag er også tilstede. Hilser alle kjente.

16.05.2005

18:38

Mandag morgen og vi er klar til ny innsats. Lørdag hadde vi en 5 timer lang, forholdsvis flat skitur innover breen. Turen gikk fint og vi overnattet på ca. 2400 meter. I går søndag gjennomførte vi litt av en kraftprøve. Skituren var en 4 timers tur som neppe kan karakteriseres som noen vanlig søndagstur. Været var dårlig, det snødde og skiføret var av det problematiske slaget med klabbing og dårlig glid. I det bratteste partiet var forholdene slik at ikke en gang fellene satt på skikkelig, og med alt det tunge utstyret vårt var det med nød og neppe vi greide å slite oss opp. Det var derfor godt til slutt å kunne grave seg ned og få etablert en OK camp for natta. I dag, mandag morgen, våknet vi til en flott værdag. Knallblå himmel og landskapet badet i et fantastisk trollsk lys. Planen er å komme oss opp mot ”Motorcycle Hill”, og det betyr at vi må forsere en ganske bratt stigning som kan by på nye strabaser. Heldigvis kan vi se spor etter folk som har gått ned i natt, noe som betyr at det forhåpentligvis blir litt lettere å komme seg opp gjennom den forholdsvis djupe snøen. Til slutt kan jeg melde at det er problemer med å få kontakt med min telefon, men ellers har alle det fint.

14.05.2005

10:44

Vellykket transportetappe gjennomført inn til breen og Basecamp. Vi startet fredag morgen med noen timers minibusstur inn til en liten by som heter Talkeetna. Videre gikk ferden med et småfly som ikke var større enn at det akkurat var plass til oss og vår bagasje. Flyturen ble av det storslåtte slaget. Været var på vår side og vi fikk et fenomenalt inntrykk av fjellområdet, delvis badet i sol. Her i Basecamp ser vi sola skinner på de høyeste toppene og blikket kan vandre rundt blant fantastiske fjell. I morgen starter marsjen innover breen og vi håper at været kan fortsette som nå.

12.05.2005

19:56

Så er første etappe unnagjort. Etter 25 slitsomme timer på reisefot er vi samlet i Anchorage, Alaska. Tidsforskjellen (10 timer bak Norge) gjør at vi mistet ei natt på turen, og stort søvnbehov gjør at jeg er rimelig trøtt for øyeblikket. Det er jo ting som vil rette på seg og derfor ikke noe stort problem. I dag gjøres de siste innkjøp og så blir det pakking av utstyr og mat. Dermed skal alt være klart for avreise mot fjellet i morgen.

10.05.2005

22:14

Da nærmer det seg... I morgen - onsdag - setter jeg meg på flyet på Værnes for å reise via København, Seattle og til Anchorage. Det ser faktisk ut som jeg skal klare å få med meg alt ved å kunne fylle den store(!) skiposen med alt annet enn ski... Håper bare jeg ikke ryker på vekta. 

Jeg er den siste som reiser over. Førstemann reiste på søndag, nestemann i kveld- tirsdag, og tre stk reiser i morgen tidlig noen timer før meg. Men det betyr at vi blir bare 6. Øistein måtte trekke seg sist helg pga en lungebetennelse som ikke ville gi seg. En dårlig kombinasjon sammen med stor høyde. Men bittert!! De siste dagene har jeg selv tenkt på at jeg ikke må finne på noe dumt som kan ødelegge turen. Droppet til og med et par o-løp i helga i frykt for å tråkke over eller skade meg... Men nå er jeg klar, selv om jeg enkelte tidels sekund er innom tanken på hva som er logikken i å reise fra Trondheim når det omsider har blitt varmt og godt i været? Men tvilen forsvinner fort  :-)

25.04.2005

19:58

April går mot slutten, og Trondheim begynner å lukte av vår. I fjellet er det fortsatt mye snø med et fantastisk skiføre, men likevel aner man at sommervarmen kommer stadig nærmere. Så hva er mer naturlig enn å reise bort fra dette som mange har sett fram til helt siden i høst(...)? Å oppsøke mulige -40 grader i Alaska kan sant nok synes å være noe ulogisk.  Men så er det dette med disse fjelltoppene da. Alle mulige topper som vi alltid skal opp på - noen høyere enn andre. Og det er nå engang slik at det er på denne tiden av året at det kan la seg gjøre å klatre til toppen av det høyeste fjellet på det Nord Amerikanske kontinentet.

Våren i Norge håper jeg å få oppleve mange ganger i årene framover(...), men å gjøre et forsøk på å klatre til toppen av f.eks Denali kan man ikke for alltid utsette til "seinere". Fremtiden vet man absolutt ingenting om, og jeg ønsker ikke å sitte på mine gamle dager og tenke tilbake på hvorfor jeg ikke gjorde et forsøk mens jeg ennå hadde sjansen. Kanskje er det dumt og vanskelig å forstå, men her er jeg i alle fall i gang med de siste forberedelsene til avreisen 11.mai 2005.  Og jeg gleder meg!!