De har hatt akkurat den avslutningen av turen som de fortjente, rolige dager i deilig klima til å absorbere sterke opplevelser i fjellet. Morten og Pål har i tur og orden sluttet seg til dem igjen etter tur til hhv Påskeøyene og Buenos Aires (eller omvendt). Den forfrosne tåa er utenfor all fare, og ser veldig bra ut etterhvert, - heldigvis.

I morgen starter den lange flyreisen hjem, og alle hilser til alle kjente og gleder seg til å komme hjem.

Turen ut fra Basecamp ble gjort på 4-5 timer i motvind, men nå er de ved havet i en døsig bris. Det er litt gråvær og ikke så varmt som i Santiago, så i går måtte de shoppe litt langbukser fordi shorts ble for friskt.

- ellers hilser de til jentene som var på toppen i fjor. Gutta klarte det de óg!

Det går bra med Martin (vår guide som ble syk) og han er nå i Mendoza for å gjøre innkjøp og forberede til neste tur som har avreise fra Oslo 3. juledag.

Nå (19.00 norsk) er de på vei utover til Penitentes. Det snør fortsatt og blåser - rett forfra, men det er de jo blitt vant til...

På toppturen hadde de ca 50 effektive kuldegrader med 20 minus + vindfaktoren av 15-16 sekundmeter. Nede i dalen nå er det varmere, men ikke miljø for et lengre opphold enn nødvendig. De ankommer hotellet med senger, dusj og øl i kveld. Det tror vi de kommer til å sette pris på. Ellers er de fortsatt i god form og selvfølgelig i meget godt humør etter det de har prestert.

Dersom de må kaste inn håndkleet idag kan de gå ned igjen og hente utstyr til å lage en camp på Berlin og så gjøre et toppforsøk senere.

11.00 norsk tid: De er på vei oppover! Alle i god form og klare for innsats idét de passerte White Rocks (6.030 moh). Kaldt og litt vind, men ellers flott, - og sola vil treffe dem om litt.

13.00 norsk: De har passert Independencia (6.400 moh) og har fått på seg stegjern for å gå inn i og krysse Traversen (6.450 moh). Det er svinekaldt: 25 minus idag da de startet, og vind. MEN de har hatt en soloppgang som Ivar ikke hadde ord for å beskrive, og alle er fortsatt i fin form og vil opp.

15.30 norsk: De har krysset Traversen med kuling/ sterk kuling og er på vei inn i Canaletaen. Kaldt og nådeløst. Ser toppen fra enkelte steder og det er litt jetskyer rundt den, men de forsøker å gå videre opp. Alle er klare for det. Ivar regner ca to timer opp fra der er nå.

19.00 norsk: Vi fikk en oppringning nå, men det var svært dårlige forhold så vi er ikke sikre, men tror de er kommet et godt stykke ned i Canaletaen igjen. Det var sus og brus og nesten umulig å høre hva som ble sagt, så disse opplysningene selger vi for akkurat det vi kjøpte dem for. Vi vet dermed ikke om de har vært helt oppe, men tiden de har brukt kan tyde på det, - men som sagt blir dette litt gjetting.
I og med at de startet så tidlig og ikke skulle ha noen stans på Berlin, ligger de meget godt an i forhold til hva som er siste tid på dagen for å starte returen fra toppen - forutsatt at været er rimelig med dem. Vanligvis vil ca kl 15.00 lokal tid (19.00 norsk) være siste tillatte tid å starte turen ned fra toppen. Hvitserk har også opplevd å kunne være der oppe så sent som 17.00 lokal tid, og andre ganger er 14.00 grensen. Været avgjør dette. Vi regner ikke med at Ivar ringer igjen før de er kommet over Traversen, kanskje ikke før de er nede i teltene på Nido.

De har fått besøk av Argentisnk Heimevern i camp på Nido. Det livsglade heimevernet satte opp sine 7-8 telt tett rundt våre, og det er skrik og skrål og radio på full guffe og styr og vesen. Ivar og Martin ymtet til dem om at de kanskje kunne dempe seg litt, men da fikk de svar av en oberst: "Dere kan heller flytte litt unna!" Så sånn var det med den saken. Men de har det bra og er i god form til tross for heimevern på høyt volum og mange kuldegrader: Minst 23 kalde natt til idag. Høyere opp synker temperaturen ytterligere.

De som er igjen i høyden hilser til Morten og Pål og håper de har det topp - hvor de enn måtte befinne seg!

Vi venter på en avgjørelse om hvorvidt de flytter til Berlin eller går mot toppen i morgen. Den kommer kanskje seint i kveld. Følg med i morgen.

Etter ankomst Nido gikk guidene (Ivar og Martin) + Bjørn og Trond S ned igjen til Alaska og hentet det de trengte der. Da de kom opp igjen var det en solnedgang som ingen av dem hadde sett maken til. Dét synet var med på å løfte stemningen i hele gruppen til topps.
I natt har det blåst voldsomt igjen, og de kunne se svære jet-skyer rundt toppen. Idag er det fortsatt vind, men ikke slik som i natt da det virkelig bare var som et brøl.

- men det er kaldt, minus 15 eller kaldere, målt etter "fingerne ut av teltåpningen-metoden".

Dagens plan er å ta det med ro og skaffe seg hvile i og med at toppforsøk er umulig. I går var det faktisk vær til at man kunne forsøkt, men da var de jo for langt nede i fjellet ennå. Lokale guider sier de ikke har opplevd så dårlig vær på denne tiden over så mange dager på mange år.

De sprekeste tar en tur ned til Alaska igjen for å hente mer mat mv., og så skal de bare løye'n i teltene og bake litt scones og drømme om hvor deilig det hadde vært å vært hjemme...

Idag skal de ha nok en tøff dag. De går først opp til Nido og legger fra seg utstyr der, men må ned igjen til Alaska for å hente mer (bl.a. mat) før de returnerer til Nido for natten. En sånn jo-jo-manøver er ikke optimal, men de har ikke noe annet valg i og med at været har hindret dem i å komme opp til Nido med utstyr tidligere.

Dermed er spenningen virkelig igang - blir det mulig å komme seg til topps? Makter de presset av dagens meget krevende program + vind, snø, kulde og stor høyde?

De håpet på et værskifte i og med fullmånen som var, men foreløpig er det ikke slått til. Ofte er det 3-dagers-vær på Aconcagua, så det ligger et håp i den fjerde dagen...

Når de kommer opp til Canada vil de kunne se lenger opp i fjellet, og i kveld eller i morgen tidlig vil de avgjøre hva som blir planen for torsdag.

Martin hilser til styret i Brégruppa.

De har etablert en camp på Canada og flytter dit onsdag, og får sin første natt høyere enn Basecamp natt til torsdag.

Morten har slitt med smerter i kneet hele veien, og i samråd med Ivar og Martin har de avgjort at han går ned og ut fra fjellet onsdag. Pål - som har vært meget sterk og bidratt mye i gruppa på hele turen - har også bestemt seg for å snu og går ut idag, tirsdag. Om de to ønsker å gjøre Chile / Argentina mens de venter på at gruppa skal gjøre seg ferdig i fjellet, eller om de velger å kjøpe seg en billett hjem, vet vi ennå ikke. De vil ihvertfall få noen gode tips fra oss (hvis vi får kontakt) om hva de kan oppleve i Chile/ Argentina dersom de velger å loffe litt rundt før de slår følge med gruppen hjem på den opprinnelige hjemreise-datoen.

Ivar hilser til Bikkjehuset.
Martin hilser til Rune og Elisabeth.

Vi har fått noen hilsener fra folket her hjemme til deltakerne på turen, som vi dessverre ikke har fått formidlet ennå. Hvis det er flere der ute som ønsker å sende noen velvalgte ord til oppildning/ oppmuntring/ støtte for sliterne, så send oss en KORT e-post.

Apropos jenter og tur så var vår siste tur til Aconcagua i forrige sesong nesten et rent jentelag- Og alle kom helt opp. Så dermed har årets "guttelag" noe å strekke seg etter!

Det er også veldig lite sne i fjellet i år og det blir spennende å høre om det er nok sne til vannsmelting på Canada. Der er det årsgammel sne som er vannreserven, og i snøfattige år er det vanskelig å bruke den campen.

De var i BC nå, og stemningen var meget god i går kveld ved leggetid. Idag har det vært hviledag og de har ikke vært så mye ute av teltene.

Turen inn i går hadde vært ganske tøff pga mye vind. Det har vi opplevd tidligere også, og det er en helt annen tur enn å cruise inn i bar overkropp, som vi også har gjort en gang. Turen virker litt lettere da!
I går var det en tøff tur. Å lene seg mot vind og bli sandblåst i ni timer er ikke akkurat drømmeforhold, men alle klarte turen veldig bra. Morten sliter med et dårlig kne, men kjemper tappert ifølge Ivar. Og Trond C hadde hodepine ved ankomst, men den forsvant etter noen timer.

Alle var imponert over å bli servert tre retter i messeteltet og det var HØY stemning og bare velstand i gruppa før de gikk og la seg. I dag er det hviledag. I morgen er det bæredag, så de begynner å bære ting opp til Alaska.

Pål hilser til Ida, familien og jobben.

- men idag er det en ca 8 timers tur inn gjennom dalen som blir utfordringen, og den krever sitt den óg. Det er fortsatt mye vind.

I går hadde de tre-retters middag, med pannekaker, sukker og blåbærsyltetøy (som forrett). Alle har det bra.

Ellers meldes det om mye vind og litt kalde forhold på Confluencia. Det blåser såpass at sanden føyker langs bakken, og de må lage mat og spise inne i teltene.

Litt problemer med ett av 16 knær, men ellers alt OK.

Strålende vær, med sol fra skyfri himmel. Vi ønsker de god tur inn til Confluencia (3300moh), ca 4-5 timers rolig vandring. Der skal de bo i tre netter, før de fortsetter inn til Basecamp.

I morgen begynner turen på alvor, da blir de kjørt inn til "gaten" hvorfra de går starter første etappe - inn til Confluencia.

Morgendagen vil bestå av mye organisering av utstyr, men også tid for en rolig akklimatiseringstur.

I morgen blir det personlig oppmøte og tildeling av tillatelser for fjellturen, før de reiser med privat buss til Penitentes.

Per-Arnfinn kunne melde om at gruppen ble sendt vel avgårde, og at diverse kilo med fellesutstyr gikk gjennom uten overvekt... Takk til SAS! Dessverre fikk vi én avmelding rett før avreise, da det var en vond rygg som hadde streiket. Det var synd, men vi ønsker Bjørn god bedring. Som trøst får vi si at fjellet blir stående noen år til... og det blir nye muligheter i 2004.

Ved ankomst Santiago i morgen formiddag blir det en tur inn til sentrum og en hyggelig lunsj, før det blir videre fly til Mendoza og Argentina på ettermiddagen. Der blir det én overnatting, og muligheter for en saftig biff... før prosedyren med klatretillatelser skal ordnes påfølgende dag.