(1) Veien til "Jøndalen"
Den eldste veien til "Jøndalen"
gikk på den andre siden (nordsiden) av "Ilka" og var
sannsynligvis i bruk til ca 1870-1880. "Jøndalsveien" på
denne siden av "Ilka" har hatt forskjellig trase i starten. Først
gikk den opp fra "Brua" (4-500 meter syd for "Talleråsbrua"),
deretter ved "Rudiløkken" og til slutt "Korshussaga".
Her du står nå ser du veien svinger ned mot "Ilka" og
fortsetter innover "Jøndalen" langs dalbunnen.
Det var i alt 6 bruer for å komme inn i
"Jøndalen" (dvs. "Åmillom" - der "Musa"
og "Øyadalsbekken" møtes). Disse er nå borte og det samme er
6 (kanskje 7) kvernhus som var plassert på strekningen fra første brua
og opp i "Jøndalen". Mellom 1. og 2. brua var det også ei
lita tømmerstue. Alt dette forsvant i flommen i
1938, og det er nå bare mulig å se spor etter veien et lite stykke
fra her du står nå, og en liten stubb midt oppe i dalen. ("Storøya")
(2) "Skjellykkja"
Du befinner deg nå på platået
”Jettskjellen” som strekker seg både sydover og vestover inn mot Jøndalen.
Stedet du står på kalles i dagligtale ”Skjellykkja”. Husmannsplassen
som lå her het ”Jettskjellen” og var bebodd fra første halvdel av
1700-tallet og ble fraflyttet litt ut på 1900-tallet. De siste som bodde
her het Marit og Gunnar/Gunder Skjellen med datter Guri (skrivemåte
usikker). Tidligere hadde 9 av
folket reist til Amerika. Kikker du inn i fjøset ser du fremdels 3 av
visstnok 8 båser laget av skiferheller. Fra gammelt av var "Jettskjellen"
nærmest som en gammel markeds- og samlingsplass for driftefe (slutten av
1800-tallet?). På våren kom oppkjøpere fra Sogn for å hente dyr
som de siden dreiv til sommerbeiter i Jotunheimen o.l. På høsten
ble dyrene ført nedover Østlandet for salg. Samlingene på "Jettskjellen"
var store begivenheter i bygda og førte med seg både liv og røre i området.
(3) "Jøndalen"
Navnet "Jøndalen" tyder på at
det her i eldre tider har vært drevet jernframstilling. Det er nå
neppe noen som vet når det første mennesket slo seg ned i "Jøndalen",
men etter manntallet for 1664 bodde det tre mannfolk i dalen (kvinner og
barn ble den gangen ikke regnet med).
De brukene en nå kan se er følgende
(regnet fra innerst i dalen): "Lykkja", "Sygard",
"Systugu Øvre", "Systugu Nedre" (disse to ligger rett
på den andre siden av veien her Jøndalsveien krysser "Musa"),
"Åbakken" og "Kolhusmoen".
Fra 1910 og utover en stund var det mellom
30-40 fastboende i dalen. Fraflyttingen startet med det første bruket
("Åbakken") i 1957.
Storflommen
Den 30. og 31. august 1938 var det et
forrykende uvær på vestsiden av Dovre. Det regnet, lynte og tordnet, og
nedbøren var så stor at "Øyadalsbekken" og "Musa"
vokste kolossalt. Jordskred, oppdemninger mm gjorde at "elvene"
forårsaket store ødeleggelser nedover dalen. Bruer, kvernhus, stuer,
veien, og en del dyrket mark ble tatt av vannmassene, og det fortelles at
stua på den andre siden av veien her (hvor Jøndalsveien krysser
"Musa") en stund så ut til å gå med i flommen.
En mer utførlig beskrivelse av Ilka's
raseringer disse dagene kan også leses i "Dovrebygde" for 1998,
utgitt av Dovre Historielag.
(4) "Bråtån"
I sørhellinga ved hyttene som nå
sees fra veien lå boplassen "Bråtån". Den er delvis
gjenvokst, men man kan fremdeles se noe av de gamle tuftene. Det bodde
folk her til ut på 1900-tallet. Som et apropos kan man nevne at de
som bodde her måtte hente vann fra "Ilka"
("Bråtåvassveien").
(5) Fangstanlegg for elg
I munningen av Jøndalen, rett
nedenfor "Bråtån", ligger et stort fangstannlegg for
elg. Elggravene ligger på rekke og rad og har sannsynligvis stengt
nesten all trafikk av elg inn og ut av Jøndalen, samt det meste av
elgtrekk i hoveddalføret på vestsiden av Lågen.
Fangst av elg i slike anlegg er kjent
fra litteraturen tilbake til 1100-1200 tallet, og har pågått fram
til midten av 1600-tallet. ("Den
gamle elgfangsten i Dovre" av Øystein Mølmen, 1982)
Stien gjennom dette området er også
deler av den eldste veien til Jøndalen, antakelig i bruk fram til
slutten av 1800-tallet. Den ble i tillegg brukt en del år
etter flommen i 1938 og fram til nåværende Jøndalsvei ble
ferdig i 1947/48. |
|
|